I sin jakt på det perfekte var det nå Rema 1000 som skulle utforskes hva gjelder pølseutvalg. Kan det virkelig ha seg at Reitans kjede er på toppen hva gjelder pølse, eller er det bare en dårlig unnskylding for folk som ikke gidder å spise skikkelig pølse?  Martin måtte finne ut i dette!

Rema 1000 på Jakobsli, neste stopp for Martin Nervik i sin jakt på den ultimate pølsa. Utvalget var godt. Her var alle de mest solgte pølsene, Nordfjord, Gilde, Skjeggerød og Slakteren. Som den pølsekjenneren Martin er ordnet han en smaksprøve på alle de ulike variantene og her var det mye hummer og kanari for å si det mildt. For første gang i hele sitt liv måtte Martin spy av å spise pøls, og synderen var Nordfjords grillpølse. Makan til ødelegging av pølsas renomè hadde Nervik ALDRI opplevd maken til. Gildes pølser var på det jevne og tok bort den råtne smaken av Nordfjordpølsa. Hva gjelder Slaktern, var det som Martin hadde ventet seg, med andre ord ikke en gourmèt opplevelse. Slakteren bærer preg av dårlig håndverk. Dette er ei pøls som egentlig heller aldri skulle ha sett dagens lys, men som folk har blitt idag så kjøper man pølse basert på pris og ikke på smak.

Et annet aspekt er Remas storsatsning på pøls. Vil dette lønne seg for en butikk som i utgangspunktet ble basert på Sovjets kommunistsystem, en enkel butikk med fokus på lav pris, dårlige produkter og dårlig service. Vi håper heller at Rema legger denne eldgamle modellen bak seg og begynner å fokusere på ferske produkter, bedre service og et bedre utvalg hva gjelder kvaliteten på pølsene! Har du lyst på god pøls er Rema definitivt ikke stedet for en kullinarisk og herlig pølsmåltid! 

Martin Nervik har nok en gang vært på tokt. I sin søken etter den perfekte pølsa, gikk turen denne gangen til Jonsvatnet. Bygda med det krystallklare vannet og den massive granskogen. Er det virkelig mulig å finne god pøls i Trondheims villmark? Martin tok oppgaven.

Det hele startet med at Martin fikk en anonym mms, der det var bilde av ei hytte og stod Jonsvatnet under. Martin ble følgelig nok nysjerrig og begynte undringen. Hvem kunne dette være, og ikke minst hvor på Jonsvatnet var det? Martin satte seg umiddelbart i Golfen og tok fatt på ferden innover Jonsvatnets veier. Etter ikke lang tid, kom han til en liten hytte, rett ved Osveien. Nervik parkerte på plenen og gikk nedover mot hytta. Plutselig la han merke til røyk som steg opp fra baksiden av hytta, også var det en lukt, en kjent lukt. Såklart! Det var lukten av nygrillet pøls. Vel nede ved grillen kom en mann ut av hytten. Det var en ung mann, kanskje i slutten av 20-årene. Mannen. hvis navn var Frode fortalte Martin at han hadde vært innpå pølsfestivalen.com og bitt seg merke i unge Nerviks dedikasjon for pølseoppskrifter. Han hadde siden funnet nummeret til han på Gulesider og sendt han en anonym mms med et hint. Frode fortalte vidre at hans familie hadde lange tradisjoner innen pølsemaker yrke. Både faren, farfaren og oldefaren var pølsemaker og nå følte Frode at det var hans oppgave og føre tradisjonen vidre. Frode derimot var ikke så flink med mat og slet med å tilfredstille farens beinharde krav innen pølsemakeryrket. Dermed hadde nesten alle familieoppskriftene gått tapt. Men en oppskrift glemte Frodre aldri! Dette var Jonsvanspølsa, en oppskrift som hadde gått innen familien i århundrer. Frode følte derfor det nå var på tide å gi arven vidre og Martin var den neste i kjeden! Frode disket opp på grillen, lange pølser med en god sjarlottløksmak. Martin hadde nå blitt innviet i en urgammel hemmelighet. Kanskjer er nettopp Jonsvanspølsa den perfekte pølsa?

Martin følte at utbytte av denne turen hadde vært maksimalt. Tenk at de faktisk kunne å lage pølse på Jonsvatnet! Det var ikke til å tro. Kanskje var ikke dette den ultimate pølsa, men den var jammen meg ikke langt unna...